Banner Image

Ringvirkningsanalyse for teknologi- og serviceleverandører til sjømatnæringen

Prosjektnummer: 901261
Status: Avsluttet
Startdato: 01.08.2016
Sluttdato: 01.07.2017
Søk etter andre prosjekter
 

Oppnådde resultater

Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapport
Verdiskaping og sysselsetting

Teknologi- og serviceleverandørene til den norske sjømatnæringen hadde i 2015 en verdiskaping i form av bidrag til BNP på 24,5 milliarder kroner og sysselsatte ca. 21 400 årsverk i Norge. For verdiskapingen utgjorde dette 82 % av den totale verdiskapingen når alle norske leverandører er inkludert. For sysselsettingen utgjorde teknologi- og serviceleverandørene tilsvarende 76 prosent av den totale sysselsettingen når alle leverandører er inkludert.

Den direkte betydningen målt ved verdiskaping utgjorde ca. 11,7 milliarder kroner og målt ved sysselsetting ca. 9 520 årsverk. Disse leverandørenes aktivitet gav opphav til ringvirkninger i det øvrige norske næringslivet tilsvarende en verdiskaping på ca. 12,7 milliarder kroner og en sysselsetting på ca. 11 920 årsverk.
 
Teknologi- og serviceleverandørene til sjømatnæringen består av mange, svært forskjellige aktører. Man har de “klassiske” leverandørene, som man vanligvis tenker på når man snakker om leverandørene til sjømatnæringen. I tillegg har en leverandørene som leverer kun en del av sine leveranser til sjømatnæringen og man har de nye leverandørene, som særlig ser muligheter innenfor havbruksnæringen. Ikke minst består leverandørnæringen av alle de mellomstore og små leverandørene som på mange måter utgjør grunnfjellet i gruppen teknologi- og serviceleverandører til sjømatnæringen. Disse leverandørene står for en viktig del av verdiskapingen og står for mye av sysselsettingen som denne leverandørnæringen bidrar med. De er representert langs det aller meste av norskekysten, fra Finnmark til Østlandet, og er svært viktige for mange lokalsamfunn.

Man vet fra den nasjonale verdiskapingsanalysen at ringvirkningene, eller verdiskapingen fra leverandørene, er betydelig og økende. Den foreliggende analysen viser mer detaljer i verdiskaping og sysselsetting. Blant annet ser man at de indirekte leverandørene til sjømatnæringen, de som leverer til de leverandørene som leverer direkte til sjømatselskapene i kjernevirksomheten, står for en noe større verdiskaping (bidrag til BNP) enn det de direkte leverandørene gjør. En ser også at fôrselskapene står for en viktig del av verdiskapingen, men har en mindre andel av sysselsettingen. Dette rimer godt med at fôrselskapene er store selskaper med få, store og teknisk avanserte produksjonsenheter som kjøper inn en betydelig andel av sine innkjøp utenfor Norge.

Både internasjonale trender og nasjonale utviklingstrekk peker i retning av store framtidige muligheter for sjømatnæringen og leverandørene til denne. Sjømatnæringen er imidlertid avhengig av at myndighetene legger til rette for vekst i både fiskeri- og havbruksnæringen i Norge for at man skal få den ønskede veksten i verdiskapingen. I Norge har vi et sterkt samarbeid om innovasjon og nyskaping i sjømatnæringen mellom de ulike aktørene i næringen. Det er viktig at det i tillegg til at næringen får vekst, bevilges midler til FoU for teknologiutvikling i sjømatnæringen.

Norske teknologi- og serviceleverandører og deres produkter har en sterk posisjon internasjonalt. Selv om prosjektet ikke har totaltall for eksport fra teknologi- og serviceleverandørene til sjømatnæringen, ser vi fra tilbakemeldingene fra eksisterende og nye markeder at det er potensial for å øke eksporten. Det er krevende å være eksportør som skal tilfredsstille høye forventninger til leveransene, både finansielt og personalmessig.
 
I tillegg til selve leveransene er det i en del land nødvendig å levere opplæring over tid i bruk av utstyret. På denne bakgrunnen kan det se ut til at det er behov for flere større norske leverandører hvis man skal kunne øke eksporten betydelig.

FHFs vurdering av resultater og næringsnytte

Hovedfunn
Teknologi- og serviceleverandørene til den norske sjømatnæringen hadde i 2015 en verdiskaping i form av bidrag til BNP på 24,5 milliarder kroner og sysselsatte ca. 21 400 årsverk i Norge.
 
Den direkte betydningen målt ved verdiskaping utgjorde ca. 11,7 milliarder kroner og målt ved sysselsetting ca. 9 520 årsverk. Disse leverandørenes aktivitet gav opphav til ringvirkninger i det øvrige norske næringslivet tilsvarende en verdiskaping på ca. 12,7 milliarder kroner og en sysselsetting på ca. 11 920 årsverk.

Resultatene har vært svært etterspurt og har i etterkant av publisering av faglig sluttrapport, ført til mange titalls oppslag i media, i bransjepresse, fagpresse, riksdekkende media, NRK samt lokalaviser landet rundt.
 
Resultatene synliggjør betydningen av teknologi- og serviceleverandører til sjømatnæringen på en tydelig og god måte. 
 
Anbefalinger
Resultatene kan nyttiggjøres av teknologi- og serviceleverandørene i deres eget arbeid med å formidle hva deres virksomhet betyr.
 
Næringens organisasjoner kan bruke resultatene i arbeidet med å bedre rammevilkår for aktørene. Også forvaltningsapparatet og øvrige virkemiddelaktører etterspør resultatene fra ringvirknings- og verdiskapingsanalysene i leverandørindustrien (teknologi- og serviceleverandører til sjømatnæringen).  

Bakgrunn

Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) har rettet en forespørsel til SINTEF på bakgrunn av at FHF har identifisert et behov for oppfølging av den nasjonale ringvirkningsanalysen som SINTEF gjennomfører årlig med finansiering fra FHF: “Nasjonal betydning av sjømatnæringen – En verdiskapingsanalyse med data fra 2014” (FHF-901217). FHF ønsker å få kartlagt de direkte og indirekte ringvirkningene av sjømatnæringen (havbruk, fiskeflåte og foredlingsindustri), som skapes hos teknologi-, service- og fôrleverandørene. I tillegg ønskes en synliggjøring av verdiskapingen som leverandørindustrien representerer i Norge, herunder hvor store verdier denne industrien eksporter for årlig.

Resultatmål

• Å utarbeide en oversikt over utvalgte segmenter av leverandørene til sjømatnæringen. Herunder definere/avgrense hvilke typer teknologi- og servicebedrifter som skal være med i analysen (f.eks. leverandører av teknologi, service, vaksiner/medisiner og fôr).
• Å identifisere og beskrive trender i utviklingen av sjømatnæringen med betydning for de segmentene av leverandørnæringen som er inkludert i analysen.
• Å synliggjøre hvilke ringvirkninger som skapes i/av bedrifter som leverer teknologi, service osv. til sjømatnæringen, herunder salg/leveranser til havbruk (matfiskproduksjon og settefiskproduksjon), fiskeflåte og foredlingsindustri. 
• Å synliggjøre områder der (teknologi)leverandører med basis/virksomhet i Norge har særskilt styrke sammenlignet med konkurrenter.

Forventet nytteverdi

SINTEFs rapport Verdiskaping basert på produktive hav i 2050 peker på at leverandørnæringen til sjømatnæringen har et stort potensial for vekst. Kunnskapen som denne analysen vil frambringe vil gi et godt grunnlag for å forstå hvem aktørene i leverandørnæringen er og hvilken verdiskaping disse aktørene genererer i dag. Dette, sammen med identifisering av trender i utviklingen i leverandørenes marked og synliggjøring av konkurranseposisjonen til leverandørnæringen, vil kunne gi leverandører, organisasjoner og myndigheter nyttig kunnskap som basis for strategivalg og tilrettelegging.

Gjennomføring

Følgende elementer vil inngå i arbeidet:
1. Oversikt over verdikjedene fiskeri/flåten, havbruk og foredling/industri.
2. Oversikt over aktører innen teknologi- og serviceleverandører til sjømatnæringen i Norge, inkludert geografisk fordeling.
3. Trender i utviklingen av de aktuelle næringene.
4. Analyse av betydningen av ringvirkninger som skapes hos teknologi-, og service- og fôrleverandørene, målt i verdiskaping (bidrag til BNP) og sysselsetting, inklusive direkte og indirekte ringvirkninger, i hele verdikjeden av leverandører.
5. Kunnskap om eksport representert ved teknologi- og serviceleverandørene til sjømatnæringen.
6. Identifisering og synliggjøring av områder der (teknologi)leverandører med basis/virksomhet i Norge har særskilt styrke sammenlignet med konkurrenter.
 
Prosjektorganisering
Arbeidet vil bli gjennomført av medarbeidere fra SINTEF Fiskeri og havbruk AS (SFH) og SINTEF Teknologi og samfunn (STS). STS vil ha hovedansvaret for de økonomiske analysene, mens SFH vil ha prosjektledelsen og være hovedansvarlig for de øvrige arbeidspakkene i prosjektet. Medarbeidere som skal arbeide med prosjektet kjenner godt til leverandørnæringen og verdiskapingsanalyser, og har lang erfaring med å samarbeide om denne typen analyser.
 
Leverandørenæringen vil bli involvert gjennom to dialogmøter. Det vil bli opprettet en referansegruppe med representanter fra organisasjonene og fra leverandørbedriftene.

Formidlingsplan

Følgende formidlingstiltak er planlagt:
• Presentasjon til bruk for næringsorganisasjoner og næringsaktører samt andre interessenter.
• Nyhetssaker ved oppstart og avslutning av prosjektet på nettsider og i bransjetidsskrift.
• Presentasjoner på forespørsel fra FHF og næringen.
• Resultatene vil bli presentert i en fagrapport.
 
Det vil bli lagt vekt på å utarbeide gode illustrasjoner/visuelle framstillinger av analyseresultatene.


Enkelte eldre prosjekter i databasen, særlig fra før år 2008, kan fremstå med mangelfull informasjon på grunn av overgang til nytt nettsted. Vi jobber fortløpende med forbedringer, skulle du oppdage feil, ikke nøl med å ta kontakt med prosjektansvarlig hos oss.

Skriv ut
Fiskeri - og havbruksnæringens forskningsfond (FHF)
Besøksadresse:
Stenersgata 2,
0184 Oslo
23 89 64 08
Org.nr.: 983 353 215