Banner Image

Program rensefisk: Arts- og størrelsesseleksjon i leppefiskredskap

Prosjektnummer: 901253
Status: Pågår
Startdato: 01.05.2016
Sluttdato: 31.10.2017
Søk etter andre prosjekter
 

Bakgrunn

Dette prosjektet er et delprosjekt av Havforskningsinstituttets hovedprosjekt, “Leppefisk” (HI-83723) som har som formål å få bedre kunnskap om leppefisk og beskatning av disse. De øvrige delprosjektene er: Oppfølging av referansefiskerne for leppefisk; Gyteundersøkelser og prøvefiske; Seleksjonsforsøk i kar og felt; Testing av redskapsforsøk relatert til fangst og bifangst; og Oppfølging av leppefisk i verneområder. Nedenfor følger en beskrivelse av det delprosjektet som FHF er med på å delfinansiere.
 
All høsting skal skje så skånsomt som mulig (Lov om forvaltning av viltlevande marine ressursar, 16). Tidligere forsøk har vist at undermåls leppefisk utgjør en stor andel (opptil 60–70 %) av fangsten i teiner og ruser. Sortering av denne fisken ombord og påfølgende gjenutsetting kan gi redusert overleving i forhold til utsortering på fiskedypet. Økt dødelighet fra ombordsortering kan skyldes håndtering, predasjon av sjøfugl og rovfisk, samt at fisken slippes ut langt fra der den ble fanget.
 
Videre viser forsøkene at småfisk som størrelsesmessig lett kunne rømme gjennom rister o.l. ikke gjør dette. Dette kan skyldes at småfisk ikke er motivert for å rømme, f. eks. ved at redskapen oppfattes som et trygt skjul, at større dominerende fisk hindrer tilgang til seleksjonsrister, eller tilstedeværelse av rovfisk i eller utenfor redskapen. I dette delprosjektet vil vi undersøke om fiskens naturlige fluktreaksjon kan utnyttes i den “panikken” som oppstår når redskap trekkes. Samtidig vil vi prøve ut effekten av ristflatens størrelse og plassering på seleksjonsprosessen. For ruser vil man teste ut bruk av seleksjonspanel laget av kvadratmasker, da rigide rister er dårlig egnet for montering på ruseposen. En vil også fjerne den koniske enden av ruseposen og erstatte den med en sirkulær rist som festes til bakerste rusering.
 
I fisket etter leppefisk tas også uønsket bifangst. Eksempler er hummer, rødlistede/fredete arter (ål, oter) eller større fisk (torsk, lyr) som kan stresse/skade leppefisken som er i redskapen. I dette delprosjektet vil man fokusere på ål, som både er rødlistet og en potensiell predator på leppefisk. For å hindre fangst av ål vil en teste ut lys i inngangspartiet på leppefiskredskap. Det vil også bli testet ut en fluktåpning for ål, bestående av en kort strømpe med strikk.

Resultatmål

• Å redusere bifangst av undermåls leppefisk i både ruser og teiner.
• Å redusere tap av måls leppefisk.
• Å redusere fangst av uønsket bifangst, særlig ål.

Forventet nytteverdi

Nytteverdien forventes å bli:
• mer skånsomt fiske
• mindre sorteringsarbeid på dekk
• mindre skade på leppefisk fra predatorer som tas som bifangst
• økt lønnsomhet i fisket
 
Førstehåndsverdien av villfanget leppefisk er ca. 250 millioner kr. Prosjektmålene bidrar til økt bærekraft og dermed samfunnsmessig aksept for å fortsette fisket, samt økt lønnsomhet for den enkelte fisker. Prosjektet vurderes derfor å ha et gunstig forhold mellom nytteverdi og ressursbruk.

Gjennomføring

Størrelsesseleksjon
Teiner
Det vil bli gjort forsøk med montering av større rister i oppsamlingskammeret i leppefiskteiner. Innledningsvis vil det bli montert et ristpanel som dekker hele kortenden av teina. I tillegg til at dette gir en betydelig større ristflate enn det som er påbudt i dag, vil en også prøve å forbedre størrelsesseleksjonen ved å utnytte fiskens naturlige fluktadferd. Leppefisk søker naturlig mot bunnen for å finne skjul når farer truer. I den panikk som oppstår når teine trekkes, vil fisken derfor svømme mot bunnen. Ved å feste tauet i motsatt kortende av der risten er montert, vil ristflaten vende mot bunnen når teina trekkes, og det forventes at småfisk som tidligere i fangstfasen ikke har vært motivert for å rømme, nå vil søke ut. Dette forslaget ble opprinnelig lansert av næringsutøvere på en konferanse i regi av Fiskeridirektoratet i desember 2015.
 
Ristpanel vil innledningsvis bli utformet med flate spiler, men sylindriske spiler vil også bli vurdert.
 
Ruser
Ristflater må være rigide for å sikre stabil størrelsesseleksjon. Dette medfører at de er vanskelige å montere/operere på en sylindrisk/ konisk rusesekk. Analogt med teineforsøkene vil det derfor bli laget en sirkulær ristflate (med vertikale spalter) med en forsterket periferi som en ytre ring. Denne vil erstatte bakerste ring i ruseposen eller eventuelt bli festet et stykke bak denne. Den koniske, bakerste del av ruseposen (bak ristflaten) fjernes. En hanefot festes til bakerste ring og forbinder rusa med stein/iletau. Rista lages med integrert luke for enkel tømming. Løsningen vil lages slik at den sikrer enkel montering i alle rusedesign. Det vil også bli gjort forsøk med kvadratmaskepanel som fluktåpning. Panelet vil bli montert i øvre halvdel av rusesekken mellom de to bakerste ringene. Maskestørrelsen vil bli tilpasset gjeldende minstemål, mens trådtype og -tykkelse vil bli valgt med tanke på kontrast og minst mulig masking av fisk i panelet.
 
Reduksjon av uønsket bifangst
I 2015 ble det innført begrensning i størrelsen på inngangsåpningen i teiner og ruser. Dersom åpningen er større enn at en sylinder med diameter 70 mm kan passere, må det benyttes kryss e.l. Denne bestemmelsen har vist seg effektiv for å hindre bifangst av oter og større fisk, men hindrer ikke bifangst av ål, hummer og småfisk av av samme størrelse som målartene, f.eks. ungfisk av torsk, sei og lyr. For å redusere denne bifangsten ønsker vi bl.a. å teste ut lysstimuli. Lys kan potensielt brukes for både å tiltrekke og skremme fisk og skalldyr. For mange arter er det svært lite kunnskap om deres respons på lys, men det foregår en del forskning knyttet til temaet.
 
I forsøkene med lys vil vi fokusere på ål. Ål er nattaktiv og en potensiell predator på mindre leppefisk. Den kan også stresse og skade fisk når den kommer inn i ruser og teiner. Ål er dessuten rødlistet. Bifangst av ål i leppefiskredskap er derfor sterkt uønsket. Lys vil bli festet i inngangspartiet til teiner og ruser. Det vil bli utprøvd lys av forskjellig bølgelengde og intensitet, samt kontinuerlig og blinkende lys. Innledende forsøk vil bli gjort i kar på Austevoll havbruksstasjon. Dersom de innledende forsøkene er vellykket, vil de bli fulgt opp med feltforsøk.
 
Det vil også bli testet ut en fluktåpning for ål, bestående av en kort strømpe med strikk som monteres på notlinet i oppsamlingskammer på teiner og ruseposen på ruser. Motivasjonen for denne innretningen er basert på at ål presser seg lett gjennom relativt små og smale utganger og er flink til å finne åpninger.

Gjennomføring
Seleksjonsforsøkene og forsøkene med reduksjon av bifangst vil bli gjort i nærområdet til Havforskningsinstituttets stasjoner på Austevoll og i Flødevigen. Prosjektet vil også ha tilgang til forsøkstanker for å gjøre kontrollerte forsøk, f.eks. med lys. For både teine- og ruseforsøkene vil det bli samlet inn adferdsobservasjoner med undervannskamera.

Formidlingsplan

Følgende formidling er planlagt:
• faktaark
• artikler i Norsk Fiskeoppdrett
• kontaktmøter med næringen i regi av Fiskeridirektoratet


Enkelte eldre prosjekter i databasen, særlig fra før år 2008, kan fremstå med mangelfull informasjon på grunn av overgang til nytt nettsted. Vi jobber fortløpende med forbedringer, skulle du oppdage feil, ikke nøl med å ta kontakt med prosjektansvarlig hos oss.

Skriv ut
Fiskeri - og havbruksnæringens forskningsfond (FHF)
Besøksadresse:
Stenersgata 2,
0184 Oslo
23 89 64 08
Org.nr.: 983 353 215