Til innholdet

Prosjektnummer

901197

Prosjektinformasjon

Prosjektnummer: 901197
Status: Avsluttet
Startdato: 01.01.2016
Sluttdato: 31.12.2017

Analyse av tilgang og anvendelse for marint restråstoff i Norge 2015 og 2016

• Det oppstod om lag 890.000 tonn restråstoff i 2015 og 914.000 tonn restråstoff i 2016.
• Omtrent 76 % av restråstoffet (678.000 tonn) ble utnyttet i 2015, og om lag 75 % (689.000 tonn) ble utnyttet i 2016.
• Restråstoffet anvendes som ingredienser inn i fôr til fisk, husdyr, pelsdyr og kjæledyr eller som produkter til humant konsum.
• I 2015 og 2016 ble i størrelsesorden 210–230.000 tonn restråstoff, hovedsakelig fra hvitfisksektoren, ikke utnyttet.
Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige rapportering
Rapportene gir en oversikt over mengder av restråstoff som oppstod fra norsk fiskeri- og havbruksnæring i 2015 og 2016, hvor mye som ble utnyttet og hvordan restråstoffet ble anvendt til ulike produktgrupper og formål.
 
I 2015 oppsto det ca. 890.000 tonn restråstoff fra en råstoffbase på 3,44 millioner tonn fisk og skalldyr. Omtrent 76 % ble utnyttet (680.000 tonn) og anvendt som ingredienser (oljer, proteiner, tilskudd/premikser) inn i fôr til fisk, husdyr, pelsdyr og kjæledyr eller som produkter til humant konsum (sjømatprodukter, tran, ekstrakter). I størrelsesorden 210–220.000 tonn, hovedsakelig fra hvitfisksektoren, ble ikke utnyttet ved at fisken ble sløyd eller prosessert om bord uten at biproduktene ble bragt på land. Mengden tilgjengelig restråstoff var stabil fra 2014 til 2015.
 
I 2016 oppsto det ca. 914.000 tonn restråstoff fra en råstoffbase på 3,3 millioner tonn fisk og skalldyr. Omtrent 75 % ble utnyttet (689.000 tonn) og anvendt som ingredienser (oljer, proteiner, tilskudd/premikser) inn i fôr til fisk, husdyr, pelsdyr og kjæledyr eller som produkter til humant konsum (sjømatprodukter, tran, ekstrakter). I størrelsesorden 210–230.000 tonn, hovedsakelig fra hvitfisksektoren, ble ikke utnyttet ved at fisken ble sløyd eller prosessert om bord uten av biproduktene ble bragt på land. Mengden tilgjengelig restråstoff gikk litt opp fra 2015 til 2016.
Marint restråstoff bidrar til en betydelig verdiskaping i norsk sjømatnæring, og det meste blir utnyttet på en tilfredsstillende måte. Det er en voksende marin ingrediensindustri i Norge som ønsker økt anvendelse av norsk restråstoff i sin produksjon, og man anslår at industrien genererer en omsetning på om lag 3 milliarder kroner basert på norsk restråstoff.

Det er fortsatt et potensiale for å øke utnyttelsesgraden, og da særlig innen hvitfisksektoren. Rapportene gir gode data over mengder med restråstoff, hvor det oppstår og anvendelse. Disse dataene er viktige i arbeidet med å ta hånd om og utnytte restråstoffet, og FHF vil videreføre satsingen gjennom prosjektet “Verdiskapings- og restråstoffanalyser i norsk sjømatnæring 2017–2019” (FHF-901336), delprosjekt 4: Analyse av tilgang og anvendelse for marint restråstoff i Norge, tall fra 2017 og 2018. 
Marint restråstoff utgjør en viktig verdiskapende ressurs i norsk fiskeri- og havbruksnæring, og det aller meste blir bragt på land og tatt hånd om på en god måte. Likevel er det et stort potensial for å videreutvikle både utnyttelsesgraden (særlig for restråstoff fra hvitfisk), og ikke minst øke verdien på restråstoffet og produkter av dette.

Et viktig hjelpemiddel i arbeidet med å legge gode strategier for å få til å ta hånd om dette råstoffet, er å ha gode oversikter over mengder og hvor dette oppstår, eksempelvis om det oppstår i havfiskeflåten eller kystflåten, og når på året. Også for å optimalisere verdiskapingen av det restråstoffet som allerede utnyttes, er det viktig med gode oversikter.

Prosjektet er en oppfølging av tilsvarende undersøkelser gjort i prosjektet “Analyse av tilgang og anvendelse av marint restråstoff i Norge for perioden 2012–2014” (FHF-900855).
Å analysere tilgang og anvendelse av marint restråstoff fra norsk fiskeri- og havbruksnæring. Analysen skal gi næringsaktører og andre god oversikt over varestrømmer og muligheter for aktivitet som kan bidra til økt lønnsomhet i næringen.
Både som grunnlag for bedriftsøkonomiske beslutninger og som oversiktsgrunnlag for nasjonale prioriteringer av FoU-oppgaver er korrekte datagrunnlag av råvareflyt og anvendelse av marint restråstoff viktige forutsetninger. 
Gjennomføringen baseres på samme modell som ble utviklet i prosjektet “Analyse av tilgang og anvendelse av marint restråstoff i Norge for perioden 2012–2014” (FHF-900855).  
 
Tilgjengelig restråstoff og råstoffkilder
Tilgjengelig restråstoff og råstoffkilder kartlegges ved analyse av de ulike sektorene i fiskeri-og havbruksnæringen hver for seg.  Fangstdata for de ulike fiskeriene, inkludert landinger fra utenlandske fartøyer, danner grunnlaget. Produksjonsdata fra havbruk gir oversikt over tilgangen i denne sektoren. I Norge holder Fiskeridirektoratet rede på alle statistikker og registrering av fangst og oppdrettet fisk. Fiskeridirektoratets omregnede data i rund vekt gir et godt makrobilde av hva som er tilgjengelige marine ressurser fra fiskeri og oppdrett. Disse dataene vil danne grunnlag for videre beregning av restråstoff. Dataene skiller på hva som er levert i Norge og hva som er levert i utlandet. Det viktige her vil være det som er levert i Norge av norske og utenlandske fartøy. Restråstoff kan være hode, slo, ryggbein, buklist, skinn, lever, rogn, nedgradert (ikke anvendt til konsum), skall, avskjær og annet. Fra landingsstatistikk og produkttilstand kan en estimere hvor mye av restråstoffet som bringes på land (utnyttes) og hvor mye som ikke utnyttes. Spesifikasjon av type restråstoff beregnes via egne utbyttebaserte modeller laget for hvert fiskeslag og leveranseform.
 
Varestrøm for anvendelse av restråstoff
Kildematerialet er delvis produksjons- og eksportstatistikk av særlig produkter anvendt til konsum. Men i hovedsak er anvendelse av restråstoff basert på innhenting av bedriftsintern informasjon fra næringen som settes sammen til produktkategorier og kategori av anvendelser for restråstoffet. Som kontroll omregnes produktkategoriene til “råvaretilgangsdata” slik at vareflyten for hele sektoren kan sammenlignes og kvalitetssikres.
 
Varestrømmene for anvendelse av restråstoff vil bli søkt presentert i henhold til følgende hovedgrupperinger: 
• råstoff
• råstoffkonservering
• hovedprosess for anvendelse
• produkt/produktgruppe
• kategori av anvendelse
 
Råstoff og råstoffkonservering
Samtidig som det er mulig å beregne gode estimater for tilgangen av restråstoff, både fordelt på arter/artsgrupper og fraksjonsfordeling, er det essensielt også å beskrive konserveringsform eller tilstand på restråstoffet. Om restråstoffet gjøres tilgjengelig som fersk, frosset eller eksempelvis konservert som ensilasje, vil være både avgjørende og samtidig begrensende for hvordan råstoffet kan anvendes videre.

Råstoffkonserveringsmetodene (fersk/kjølt, fryst, ensilert, ikke anvendt og annet) vil derfor bli søkt kartlagt. 
 
Hovedprosess, produkt/produktgruppe og kategori av anvendelse
Innen anvendelsesområdet finnes det mye mindre offentlig tilgjengelig statistikk enn ved beregning av hva som oppstår av restråstoff, og tilnærmingen blir derfor en annen. Her er man svært avhengig av informasjon fra bedrifter som utnytter restråstoffet – enten det er fiskeforedlingsindustrien eller den marine ingrediensindustrien.
 
Når det gjelder produkter innen kategorien “marine ingredienser” har en et visst grunnlag for varestrøm allerede ved at prosjektet “Verdiskaping i norsk marin ingrediensindustri” gjennom direkte henvendelser til enkeltaktører skaffer seg bedriftsinterne data over produksjonsvolumene. Dette gjelder spesielt produktkategorien marine oljer, og gir således ikke dekning for alle aktuelle produktkategorier.
 
Restråstoff som rogn, lever, hoder, mager, buklist, etc. vil i stor grad omsettes som konsumprodukter. Det er forbundet med en viss usikkerhet hvor korrekt offisiell eksportstatistikk er som grunnlag for splitting på art og produktkategori. I prosjektet må det derfor lages en detaljert liste over ønskelig spesifisering av datatilfang, som så sjekkes opp mot offisiell eksportstatistikk i regi av Statistisk sentralbyrå (SSB). Man vet at Norsk sjømatråd opererer med flere sammenslåtte varenummer innen relevante restråstoffgrupper, og det vil sannsynligvis være nødvendig å bestille spesialkjøringer fra SSB for å finne eksportvolum av restråstoff til konsum på et mest mulig korrekt nivå. Innenlands konsum av restråstoff dekkes delvis av statistisk materiale fra Norsk sjømatråd som lager en årlig rapport over sjømatkonsum innenlands basert på engros- og detaljisthandelsstatistikk, men også denne statistikken er det knyttet svakheter til når volumene blir små og produktene sammensatte. 
 
Gitt bestillingens ønske om en svært spesifisert bruk av norsk marin restråstoff, samtidig som dataene ønskes splittet etter prosessmetodikk, tilsier at disse data må innhentes som primærdata fra et representativt utvalg av næringen. Man har etter hvert opparbeidet stor tillit i næringen for bruken av data fra enkeltbedrifter, og anser denne metodikken for velprøvd og tilfredsstillende gjennom praktisering gjennom tidligere analyser.
 
Prosjektorganisering
Kontali Analyse har ansvaret for kartlegging av råvaretilgang basert på gjennomgang av landingsstatistikk for henholdsvis hvitfiskarter, pelagisk og reker/skalldyr. Kontali Analyse ivaretar også vedlikehold og oppdatering av analyseverktøy som er utviklet i tidligere prosjekt.

SINTEF Fiskeri og havbruk er ansvarlig for kartlegging av anvendelse restråstoff, og koordinerer rapportering og avstemming av datakilder mellom partene. Begge parter bidrar til rapportering og publisering, med SINTEF som ansvarlig ovenfor oppdragsgiver.
 
Prosjektet etablerer en referansegruppe av 4 personer fra næringen med erfaring og kompetanse fra marin ingrediensindustri.
Prosjektet formidles gjennom en årlig rapport over tilgang og anvendelse av marint restråstoff. Rapporten publiseres som en åpen rapport i SINTEFs rapportserie.
 
Det lages et sammendrag/faktaark til publisering på FHF hjemmesider. I tillegg publiseres en nyhetsartikkel fra arbeidet i norsk fiskeri-/fagpresse.
 
Formidling for øvrig gjøres gjennom presentasjon av materialet på relevante seminarer i regi av FHF eller andre næringsorganisasjoner. 
keyboard_arrow_up