Banner Image

Økt verdiskaping av restråstoff: Utnyttelse av rygger i klippfiskindustrien

Prosjektnummer: 901169
Status: Avsluttet
Startdato: 02.11.2015
Sluttdato: 01.04.2017
Søk etter andre prosjekter
 

Oppnådde resultater

Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapport
Hovedfunn
1. Maskinen har skjært ut svømmeblære, ryggloin og beinfraksjon av torsk (fersk, 1 gang fryst, 2 ganger fryst), lange og brosme (fersk, 1 gang fryst) og fungerte bedre for stor fisk (3–5 kg) enn liten fisk (2 kg +).
2. Svømmeblæren utgjør 1 %, ryggloins 0,3 % og beinfraksjonen 3,3 % fra hodekappet torsk.
3. Produksjonsutbytte for svømmeblære fra stor torsk (3–5 kg) er 21 %, mens for fersk lange er 12 %. Utbytte for torskeloins er 7 %.
4. Maskinen greidde ikke å skjære svømmeblærer fra sei og har et forbedringspotensial for fersk lange og brosme.
5. Det var arbeidskrevende å mate inn ryggene i maskinen, samt rensetrinn for svømmeblære. Det trenges gode logistikkløsninger.
6. Flekkemetoden har betydning for utseende, utbytte og renskjæringen av svømmeblærene, ca. 70 % av svømmeblærene var skadet på klippfiskryggene.
7. Produksjon av svømmeblærer, loins og rygger vil kreve investeringer i nye logistikkløsninger, produksjonslinjer, flere sysselsatte og nye kunder. Et tettere samarbeid mellom marin ingrediensindustri og klippfisknæringen kan skape grunnlag for bedre ressursutnyttelse, nye produkter, investeringer og økt verdiskaping.


FHFs vurdering av resultater og næringsnytte

Prosjektet har dokumentert verdipotensialet av hele ryggbein versus maskinell fraksjonering av loins, bein og svømmeblære. Det er gjort gjennom en nøyaktig studie med utbyttemålinger og produksjon av kommersielle produkter.

Maskinell produksjon er arbeidskrevende og vil kreve nye investeringer og logistikkløsninger i produksjonslinjen. Samtidig har økt etterspørsel for hele rygger, i et godt betalende asiatisk marked, gjort det mer attraktivt å eksportere hele ryggbein. Det tilsier at bransjen med stor sannsynlighet vil prioritere salg av hele ryggbein fremfor bearbeiding i Norge.

Bakgrunn

Etter laks er klippfisk Norges største eksportvare av sjømat. I 2014 var den norske klippfiskeksporten 97 000 tonn, til en verdi på 5,2 milliarder kroner. Eksportverdien økte med 18 % fra 2013 til 2014. I 2013 ble 867 000 tonn restråstoff generert fra fiskeri- og havbruksnæringen, hvorav 340 000 tonn var fra hvitfisksektoren. Av tilgjengelig restråstoff fra hvitfisk var det kun 113 800 tonn som ble benyttet, noe som gir en utnyttelsesgrad på kun 33 %. I 2013 hadde norsk marin ingrediensindustri en omsetning fra norsk restråstoff på vel 2,5 milliarder kroner (Richardsen, 2014).
 
Klippfiskindustrien har et stort volum rygger som i dag hovedsakelig går til oppmaling til fôr. Industrien har interesse av å øke utnyttelsesgraden og verdiskapningen av dette råstoffet. Flere anvendelsesområder kan være aktuelle. En kan omsette rygger fra flekking som tørkede eller fryste produkter, eller bearbeide dem ved å skjære ut kjøttrester, svømmeblære og bein. Avskjær av kjøtt kan benyttes som hele kjøttbiter eller i farseproduksjon. Svømmeblærer kan saltes, fryses eller tørkes, men beinfraksjonen kan utnyttes til utvinning av kalsium og mineraler.
 
Det islandske Ingeniørselskapet Á.M. Sigurdsson LTD, har spesialisert seg innenfor prosessutstyr for restråstoff. De har utviklet mange modeller av MESA-maskiner som har bidratt til økt utnyttelse av restråstoff fra torskefisk på Island. MESA har utviklet maskiner som skjærer kinn, tunger og splitter torskehoder og maskinen MESA 850 cod backbone processor som skjærer ut svømmeblære og fiskekjøttet (loins) fra ryggbein. I følge produsenten utgjør rygger 7 % av sløyd torsk mens svømmeblæren har et utbytte på 1,3 %. Fiskekjøttet (ryggloins) som fjernes fra ryggen utgjør 10 % av hele ryggen, og ved hjelp av en operatør kan maskinen produsere 30 rygger i minuttet. Produsenten hevder at maskinen er egnet for å produsere rygger fra større fisk, fra 4 kg og oppover, men den kan også stilles inn for å produsere rygger av mindre størrelser.
 
Fra norsk side er det gjennomført flere utviklingsprosjekter med fokus på utnyttelse av rygger og skrapekjøtt fra laks og sild, lite er gjort innenfor utnyttelse av rygger fra hvitfisk. Utstyrsprodusenten Baader har bånd-seporatorer (farsemaskin) som kan produsere farse og rygger. Baader 600 båndseparator er testet ut med godt resultat gjennom flere sesonger ved bedriften Grøntvedt Pelagic for rygger og avskjær av norsk vårgytende sild (NVG-sild) (Kjerstad m.fl., 2014) og for rygger av laks (Østvik et al., 2006). Gjennom dette prosjektet skal Baader sin farsemaskin testes ut for produksjon av farse fra rygger fra klippfiskindustrien. Det er store forskjeller i fettinnhold, farge og konsistens i farse fra laks, sild og torsk, dette gir ulike produktegenskaper som farse. Baader vet at dette er teknisk mulig å produsere farse av klippfiskrygger, men det er tidligere ikke gjennomført dokumenterte forsøk på dette.

De siste 10 årene er det gjennomført flere FoU prosjekter i Stiftelsen RUBIN som fokuserer på utnyttelse av rygger, svømmeblære, mager og avskjær (Helgason m.fl., 1996, Nybø, 2003). Halldis Ringvold (2006) gjennomførte for eksempel markedsundersøkelse for svømmeblærer for torsk når det gjelder pris og kvalitet på det asiatiske markedet (Kina/Hong Kong). Resultater fra markedsundersøkelsen viser at kineserne er interessert i norske svømmeblærer, og at de selv ønsker å utføre tørkeprosessen. De er mest interessert i kjøp av frossen vare, og kan betale 4–6 USD/ kg (CIF). I det spanske markedet omsettes saltede svømmeblærer, prisnivået for norske svømmeblærer ble i 2006 estimert til 30–35 kr/ kg. I følge Sperre (pers. med.) har etterspørselen og prisnivået for svømmeblærer økt de senere årene. Det er viktig å få oversikt over dagens produkt og prisnivå for denne type produkter, slik at norsk hvitfiskindustri har muligheter for en lønnsom utnyttelse av sitt restråstoff.

Resultatmål

Å avklare om tilgjengelig teknologi for maskinell fraksjonering av klippfiskrygger til loins, farse, bein og svømmeblærer kan øke utnyttelse av restråstoff av torsk, sei, brosme og lange og verdipotensialet i norsk klippfiskindustri.
 
Delmål
1.  Å kartlegge produkt- og markedsmuligheter for tørkede og fryste rygger, svømmeblære, “ryggloins”, farse og beinfraksjon fra klippfiskrygger.
2. Å teste ut “MESA 850 cod backbone processor” for produksjon av svømmeblære, bein og loins fra klippfiskrygger.
3. Å teste ut Baader 600 farsemaskin for produksjon av farse fra klippfiskrygger.

Forventet nytteverdi

Norsk hvitfisknæring har behov for å øke sine driftsmarginer. Bedre anvendelse av restråstoffet kan gi større verdiskapning og økte marginer. Gjennom forprosjektet skal en få testet ut om tilgjengelig produksjonsutstyr for rygger, svømmeblære, ryggloins og farse fungerer optimalt. Om resultatene blir gode danner dette grunnlag for fullskala produksjon og lansering av nye produkter fra norske klippfiskprodusenter.
 
I følge Skjævestad m.fl. (2011) finnes det et årlig råstoffgrunnlag av torskerygger på 15.000–20.000 tonn i norsk fiskerinæring. Dersom resultatet fra forprosjektet er positive har en skaffet næringen kunnskapsgrunnlag for å investere i prosessutstyr for å produsere og lansere konsumprodukter av klippfiskrygger i markedet. Prosjektet vil gi ny kunnskap om produkt og markedsmuligheter for restråstoff fra klippfiskindustrien.

Resultatene i prosjektet blir benyttet fortløpende i “Business to business”-relasjoner til kundene i markedet. Prosjektet vil også bidra til å forbedre miljøprofilen, øke bearbeidingsgraden og omdømmet til hele den norske klippfiskindustrien. En skal anvende restråstoffet på en ny og mer høyverdig måte. Om en lykkes med innovasjonen kan flere klippfiskbedrifter dra nytte av prosjektet ved å installere tilsvarende teknologi.

Gjennomføring

Aktivitet 1: Kartlegge produkt- og markedsmuligheter
Utviklingsarbeid og markedsutvikling for utnyttelse av klippfiskrygger er gjennomført, spesielt på Island. Her har de lykkes å oppnå akseptable priser for flere produktvarianter av klippfiskrygger. En vil kartlegge hvilke produktmuligheter som er skapt av både av islandske og norske produsenter, og avdekke hvilke verdier disse produktene representerer.

Utvalgte norske bedrifter har de senere årene utført tester og prøveproduksjoner av rygger og svømmeblære. Anvendelsesmuligheter for beinfraksjon til fôr, kalsium og benmel vil bli undersøkt. En kortfattet status for utviklingsarbeidet og produktmuligheter vil bli utarbeidet.
 
Aktivitet 2: Uttesting av MESA 850 og BAADER 600 farsemaskin
I prosjektet skal en teste ut MESA 850 og Baader farsemaskin for produksjon av konsumprodukter fra klippfiskrygger av torsk, sei, lange og brosme. Maskinenes egnethet, funksjonalitet og utbytte ved maskinell separasjon av fiskekjøtt, farse og svømmeblære fra ryggbein vil bli beskrevet. Det gjennomføres innledende tester på maskina før utbyttemålingene.
 
BAADER-maskinen vil bli testet ut hos Brødrene Sperre. Uttesting av “MESA 580 Cod backbone processor” skal gjennomføres på Island i samarbeid med utstyrsprodusenten. For at uttestingen av maskinen skal være reell i forhold til produksjonsforhold i norske bedrifter skal uttestingen av maskinen utføres på klippfiskrygger fra Brødrene Sperre. Dette gjøres for å sikre at utbyttemålingene vil bli utført på råstoff av samme størrelse, kvalitet og flekkemåte som bedriften vanligvis benytter. Utstyrsprodusenten vil være ansvarlig for justeringer og optimalisering av produksjonen av rygger og svømmeblære.
 
Aktivitet 3: Rapportering og vurdering av lønnsomhet
Arbeidet vil bli rapportert i en kortfattet rapport og et faktaark. Det vil bli gjennomført en enkel lønnsomhetsvurderinger for å kartlegge om det kan bli lønnsom å utnytte rygger, farse, svømmeblærer og beinfraksjoner i norsk klippfiskinudstri.

Implementeringsplan
Om maskinen fungerer optimalt, og det er avdekket interessante markedsmuligheter for produktene gjennom forprosjektet, vil resultatene bli implementert hos klippfiskindustrien fortløpende. Produksjonsutstyr vil bli kjøpt og produksjonen settes i gang, med fortløpende implementering.

Formidlingsplan

Følgende formidling er planlagt:
• formidling gjennom FHF sine kanaler og på relevante møter i næringen (for eksempel Marin Samhandlingsarena)
• faktaark
• diverse presentasjoner i FHF


Enkelte eldre prosjekter i databasen, særlig fra før år 2008, kan fremstå med mangelfull informasjon på grunn av overgang til nytt nettsted. Vi jobber fortløpende med forbedringer, skulle du oppdage feil, ikke nøl med å ta kontakt med prosjektansvarlig hos oss.

Skriv ut
Fiskeri - og havbruksnæringens forskningsfond (FHF)
Besøksadresse:
Stenersgata 2,
0184 Oslo
23 89 64 08
Org.nr.: 983 353 215