Prosjektnummer
Effekter på helse, sykdom og velferd ved postsmoltproduksjon i semi-lukkede anlegg – Del A: Tetthetstoleranse og vannforbruk
Dette prosjektet har gitt ny kunnskap som ville kunne benyttes for å sette grenseverdier for fisketetthet og spesifikt vannforbruk relatert til fiskevelferd.
Oppsummert indikerer resultatene fra forsøket god fiskevelferd for postsmolt laks ved økende tetthet inntil 75 kg/m3 og ved bruk av en spesifikk vanngjennomstrømning på minimum 0,3 l/kg fisk/min.
Resultatene fra dette prosjektet oppsummeres på følgende måte i sluttrapporten:
Det ble gjennomført ett kombinert tetthets- og vannforbruksforsøk for postsmolt i sjøvann under forhold med kontinuerlig vanngjennomstrømning. Den eksperimentelle delen av forsøkene ble gjennomført på Høyteknologisenteret i Bergen i perioden 10. oktober til 20. desember 2012. (Forsøksbetingelser: Atlantisk laks 100–300 gr; vannkvalitet: SW -10 °C; og lysregime: LDN). Tetthetsforsøket besto av fem forsøksgrupper med hhv. 25, 50, 75, 100 og 125 kg fisk pr m3 (vannforbruk: 0.6 l/kg fisk/min).
Vannforbruksforsøket besto av fire forsøksgrupper og hvor spesifikk vanngjennomstrømning ble justert til henholdsvis 0,5, 0,4, 0,3 og 0,2 l/kg fisk/min (fisketetthet 75 kg/ m3).
Målsetningen med prosjektet har vært å fremskaffe grunnleggende og anvendt kunnskap om effekter av økende tetthet og redusert vannforbruk på biologisk prestasjon og fiskevelferd hos postsmolt av laks i lukkede produksjonsenheter i sjø. Resultatene fra tetthetsforsøket viste en gradvis nedgang i SGR med økende fisketetthet for individmerket fisk i intervallet fra 25 til 125 kg/m3. Tilsvarende biomasse SGR viste imidlertid relativt stabil vekst i intervallet 25 til 75 kg/m3. For 125 kg/m3-gruppene ble det registrert en nedgang i SGR på 50 % (knekkpunkt, biomassetilvekst). I 125 kg/m3-gruppen ble det videre registrert en signifikant økning i plasmanatrium nivået og plasma kortisol de siste to ukene av forsøket, samt økende fôrfaktor og redusert fôrutnyttelse. Registrerte velferdsindikatorer viste en klar økning i finneslitasje hos fiskene i 100 og 125 kg/m3-gruppene.
I vannforbruksforsøket ble det ikke funnet noen forskjeller i vekst og kondisjon mellom de ulike forsøksgruppene (0,2, 0,3, 0,4 og 0,5 l/kg fisk/min). Gruppen som ble eksponert for 0,2 l/kg fisk/min viste imidlertid et klart lavere plasma klorid nivå, høyere PCO2 og lavere HCO3- nivå sammenliknet med de andre gruppene.
-
Sluttrapport: Effekter på helse, sykdom og velferd ved postsmoltproduksjon i semi-lukkede anlegg - Del A: Tetthetstoleranse og vannforbruk
UniResearch. Januar 2015. Av S. O. Handeland, S. Fivelstad og B. F. Terjesen.
For å oppnå god lønnsomhet i lukkede anlegg i sjø, må fisketettheten være høyere enn dagens regelverk for tradisjonelle nøter (25 kg/m3). En høy tetthet gir en lavere investeringskostnad, men for at denne skal ha en positiv effekt på produksjonskostnad forutsettes det at fiskens velferd og ytelse ikke blir skadelidende. Målbare biologiske effekter på fisk som følge av høy tetthet (kg/m3) vil avhenge av vannutskifting, tilstrekkelig tilgang på fôr og eventuell grad av sosiale interaksjoner mellom individene. Er vannutskiftingen høy, dvs. at O2, CO2 og NH3 er innenfor akseptable grenser og fisken gis tilstrekkelig med fôr, så kan en operere med tettheter som langt overgår dagens grenser. Uten tilfredsstillende vannutskiftning vil derimot effekten av redusert vannkvalitet og fôrtildeling bidra til økende aggresjon, lav tilvekst og manglende velferd. Det er stor usikkerhet knyttet til effekter av fisketetthet og vannkvalitet på velferd og prestasjon hos postsmolt i lukkede anlegg i sjø. En gjennomgang av publisert litteratur viser stor variasjon i anbefalinger for grenseverdi for fisketetthet og vannkvalitet. Det antas likevel som en generell konklusjon at økende tetthet vil ha en gradvis negativ effekt på vekst uten at grensen for negativ påvirkning kan settes eksakt.
Prosjektet inngår som en del av FHFs satsning innenfor postsmoltproduksjon. Øvrige prosjekter er:
• FHF-900895: PostSmolt – Del D: Grenseverdier for karbondioksid for postsmolt i lukkede oppdrettsanlegg
• FHF-900826: PostSmolt – Del E: Effektar på helse, sjukdom og velferd ved optimalisert postsmoltproduksjon i lukka og semilukka anlegg
For det første (på kort sikt) vil man etablere viktig basisinformasjon som skal tas i bruk under storskalauttestingen av nye lukkede produksjonsplattformer i sjø.
Resultatene skal på lengre sikt gi ny kunnskap om sentrale grenseverdier for oppdrett av postsmolt, herunder om fisketetthet og spesifikt vannforbruk, basert på god fiskevelferd. All ny kunnskap som frembringes i prosjektet vil kommuniseres til offentlige myndigheter for å kunne inngå i beslutningsgrunnlaget rundt utforming av fremtidige retningslinjer for lukket postsmoltproduksjon.
Prosjektet vil gi industrien bedre kriterier for å bedømme, dokumentere og forbedre velferd i store lukkede driftsenheter i sjø, nye modeller for vurdering av postsmoltkvalitet samt ny og viktig kunnskap om vannkvalitet i lukkede driftsenheter. Denne kunnskapen kan benyttes til å forbedre anleggets biologiske prestasjon og derav bidra til reduserte driftskostnader og økt lønnsomhet.
Forsøket skal kartlegge kombinasjonseffekter av økende fisketetthet og redusert vannkvalitet, målt som endring i CO2-nivå, evt. NH3-N og pH, på tilvekst, fôropptak, fôrutnyttelse, fysiologisk tilstand, postsmoltkvalitet, biologisk prestasjon og fiskevelferd.
Detaljert forsøksoppsett, inkludert prøvetaking og analyser, vil bli utarbeidet i samarbeid med styringsgruppen, og en fullstendig forsøksprotokoll er første leveranse på prosjektet.
Prosjektets styringsgruppe vil rådføres for å kvalitetssikre brukervennlighet og relevans på den informasjonen som går ut til næringen. Det er også et viktig mål at resultatene skal publisert vitenskapelig i internasjonale tidsskrift med fagfellevurdering.
-
Sluttrapport: Effekter på helse, sykdom og velferd ved postsmoltproduksjon i semi-lukkede anlegg - Del A: Tetthetstoleranse og vannforbruk
UniResearch. Januar 2015. Av S. O. Handeland, S. Fivelstad og B. F. Terjesen.