Prosjektnummer
Sporing av lakselusens opphav: Villaks eller oppdrettslaks som vertsfisk
• fettsyresammensetning
• isotopforhold (d15N og d13C)
• elementsammensetning
I tillegg er det gjort en evaluering av om innholdet av antioksidanter og isomere av astaxanthin som kan være mulige sporingsmarkører for lakselusens opphav.
Resultatene viser at for noen av metodene (f.eks. d13C) er det mulig med analyser av enkeltindivider, mens det for andre metoder (f.eks. fettsyresammensetning) er behov for ytterligere metodeutvikling for å komme så lavt ned i prøvemateriale. For flere av analyttene sees det forskjeller hos copepoditter i forhold til om morlus satt på vill eller oppdrettsfisk.
-
Rapport: Sporing av lakselusens opphav: Villaks eller oppdrettslaks som vertsfisk
SINTEF-rapport A23789. 18.01.2013. Av Inger Beate Standal og Hans‐Christian Teien
Å skille larver/egg fra hunnlus som har sittet på henholdsvis oppdrettet og villfisk vil kunne gjøres ved å identifisere den kjemiske forskjellen i larver/egg fra de ulike vertsfiskene. I et slikt arbeid må ulike relevante metoder testes som; grad av tilstedeværelse av sporelementer fra egg til voksne luseindivider, morfologiske undersøkelser, fettinnhold og fettsammensetning (lipidklasser/fettsyrer), og analyse av stabile isotoper.
Det vil bli samlet inn vertsfisk og lus fra oppdrettsanlegg og fra villfangst (lus fra villaks). I første omgang vil det bli lagt vekt på at prøvematerialet er så “likt” som mulig når det gjelder geografi, tid, etc. for å utelukke andre variabler enn vill/oppdrett. Det vil bli samlet inn voksne hunnlus med eggstrenger (fra villaks) til klekkeriforsøk. Voksne hunnlus, eggstrenger og andre stadier av lus blir frosset ned for senere analyser.
FHF ønsker en metode som tar utgangspunkt i enkeltlus/larve, den endelige metoden må derfor kunne benyttes på copepoditter (det siste av tre frittsvømmende stadier for lakselus og som infiserer laksen) som man finner på laks (og evt senere stadier av lakselus som sitter på fisk). Egg og larver fra lakselus er små av størrelse (lengde/bredde hos nauplius 1 og 2 (de to første frittsvømmende stadiene) er fra 0.45-0.62/0.23-0.30 mm og copepoditt fra 0.66/0.71/0.22-0.25 mm. Det finnes ikke tilgjengelig data på vekt av lus fra ulike utviklingsstadier, og lite data på kjemisk sammensetning (vekt, prosent fett, prosent protein, prosent aske). Det er derfor viktig med en kjemisk karakterisering av lakselus, og uttesting av ulike analysemetoder med sikte på prøvemengder av lus fra ulike stadier for å se hvilke analysemetoder som er aktuelle for analyser av enkeltlus (copepoditt). For å få et mål på nøyaktigheten i metodene, er det ønskelig å analysere på likest mulig lus, dvs. lus av samme opphav fra kontrollert klekkeriforsøk.