Til innholdet

Prosjektnummer

900716

Prosjektinformasjon

Prosjektnummer: 900716
Status: Avsluttet
Startdato: 01.01.2012
Sluttdato: 31.05.2013

Dyrevelferdsmessige sider ved fysisk å merke all oppdrettslaks

Fettfinnemerking gir ikke nevneverdig påkjenning
En ny studie viser at hudskadene etter fettfinnemerking av Atlantisk laks lukkes i løpet av få timer, og at metoden ikke synes å forårsake nevneverdig osmotisk påkjenning eller varig mén for fisken. Dermed tilsvarer metoden det som i dyreforsøks-sammenheng kalles “humane merkemetoder”. Metoden er godt egnet for rutinemessig merking av oppdrettslaks, forutsatt at den er gjennomført på en kyndig måte og under bedøvelse og godt kontrollerte forhold.

Prosjektet ble gjennomført ved Veterinærhøgskolen som har undersøkt sårhelingsprosessen etter fettfinneklipping. Sårheling anses som en viktig dyrevelferdsmessig side hvis denne metoden skal bli rutine. Det ble gjennomført merkeforsøk med lakseparr som ble holdt ved vanntemperaturer på 4, 10 eller 14 °C. Det ble tatt ut en rekke vevsprøver de første 72 timene etter merking, og prøvene ble undersøkt med standard lysmikroskopi (histologi).
 
Vanntemperaturen er avgjørende. Tiden fra merking til såret var lukket viste seg svært avhengig av vanntemperaturen. Hos fisk som ble holdt ved 4 °C var snittflaten dekket av et tynt lag med hudceller 12 timer etter merkingen, mens ved 10 °C eller 14 °C var sårflaten helt dekket allerede ca. 4 timer etter merkingen.

Det ytterste hudlaget var godt på vei til å få normal tykkelse og differensiering etter ca. 6 timer ved 10–14 ˚C, og etter 18 timer ved 4 °C). Dette er langt raskere enn forventet, og svært positivt når det gjelder bedømmingen av dyrevelferds-aspektene ved merking. Denne raske sårlukkingen indikerer at laksefisk som merkes med fettfinneklipping kun opplever en svært kort periode med osmotisk påkjenning på grunn av at såret er åpent.

Ingen betennelsesreaksjon
Det var ingen tegn til infeksjon eller betennelsesreaksjon etter fettfinneklippingen. Likevel anbefales det å passe på vannkvaliteten under og etter fysisk merking for å redusere muligheten for sekundærinfeksjoner.

Selv om fettfinneklipping er enkelt å gjennomføre på godt bedøvet fisk, for eksempel samtidig med vaksinering, er metoden ikke kostnadsfri ettersom den vil kreve økt tids- og bemanningsbehovet under vaksinasjon. Men det er en relativt billig og effektiv merketeknikk fordi det ikke er nødvendig med spesialisert utstyr.
For å kunne sortere ut rømt oppdrettslaks i elvene er det foreslått at all oppdrettslaks bør merkes fysisk. Helt eller delvis fjerning av fettfinnen under bedøvelse er brukt for å merke kultivert villaks i stort omfang, og framstår som det enkleste alternativet. 

Prosjektet vil undersøke sårhelingsprosessen etter fettfinneklipping, som anses en viktig dyrevelferdsmessig side hvis denne metoden skal bli rutine.

En del av undersøkelsene vil også omfatte to andre fysiske merkemetoder, frysetatovering og bruk av såkalte “Visible Implant Elastomers (VIE)”. 
• Å beskrive sårhelingsprosessen (histologisk) de første ukene etter fettfinneklipping, frysetatovering eller bruk av VIE-merker.
• Å undersøke hvor raskt fiskens ytre hudlag (epitelet) lukker seg etter fettfinneklipping ved henholdsvis lav (4–6 °C) og høy (16–18 °C) vanntemperatur.
• Å undersøke om det finnes rapporter om negative funksjonelle effekter av fettfinneklipping.
• Å gi en dyrevelferdsmessig vurdering av fettfinne-merking.
Det forventes at prosjektet vil bidra til å avklare om fettfinneklipping er dyrevelferdsmessig forsvarlig, og dermed til et godt vitenskapelig grunnlag for framtidige beslutninger om eventuell merking av all oppdrettslaks.
Prosjektet gjennomføres innen utgangen av 2012.

I løpet av de første 6 måneder skal det gjennomføres flere småskala merkeeksperimenter med relativt omfattende sekvensielt uttak av prøver som skal undersøkes mikroskopisk (histologisk) med egnede metoder. Prøver fra merkeforsøk som gjennomføres ved Nofima i Tromsø (jf FHF-prosjekt 900707) vil også bli undersøkt histologisk. Siste halvår av prosjektet vil bli brukt til resultatbearbeiding, formidling og arbeid med vitenskapelig publisering.
Prosjektets resultater formidles ved publisering av foreløpige resultater (6 måneder), et resultatsammendrag / populærvitenskapelig faktaark på norsk (12 måneder) samt ferdigstilling av et vitenskapelig manuskript.
keyboard_arrow_up