Til innholdet

Prosjektnummer

900675

Prosjektinformasjon

Prosjektnummer: 900675
Status: Avsluttet
Startdato: 01.10.2011
Sluttdato: 15.09.2014

Restråstoff fra norsk vårgytende sild (NVG-sild) til konsum: Fokus på buklist og filetavskjær

Restråstoff skaper merverdi
Prosjektets mål har vært å oppnå lønnsom utnyttelse av buklister (belly flaps) og filetavskjær (bits and pieces). Prosjektet har avdekket og skapt grunnlag for lønnsom utnyttelse av restråstoff fra NVG-sild. Arbeidet har vært konsentrert om produksjonsteknologi, karakterisering av restråstoff, kartlegging av mulige produktvarianter og marked, samt gjennomføring av produkttester.
 
I følge prosjektgruppen har prosjektet gitt lovende kommersielle resultater og bedriftspartner, Grøntvedt Pelagic AS, har startet forretningssamarbeid med flere kunder om leveranser av restråstoff. Man mener videre at det er avdekket interessante produkt- og markedsmuligheter for bits and pieces, buklist og farse som kan danne grunnlag for at norsk pelagisk konsumindustri kan etablere lønnsom utnyttelse av restråstoff fra NVG-sild til konsum. 

Kommersialiserings- og implementeringsfasen videreføres i et prosjekt under Marint verdiskapingsprogram (MVP). Mange kunder ønsker å kjøpe produktene, men det er fortsatt et utviklingsbehov for å optimalisere anvendelsesområder og introduksjon i markedet. Markedspotensialet anslås å være størst i Polen og Kina.
 
Økt produktkunnskap
Ny kunnskap om restråstoffet og dets produktegenskaper er fremkommet. Produktene har blitt karakterisert med hensyn til sensoriske egenskaper, utbytte og kjemisk sammensetning gjennom fangstsesongen. Alle produktene som ble testet ut hadde god smak og bør ha et potensial som konsumprodukter. Buklist inneholder 40 % fett i september, som sammen med et gunstig innhold av vitamin A, D og E kan være et stort konkurransefortrinn. På den andre siden kan også fettinnholdet skape utfordringer når det gjelder harskning og holdbarhet. Resultater fra lagringsforsøkene viser imidlertid at produktene oppnår en holdbarhet på 15 mnd. dersom produktene pakkes i vakuum. Bruk av antioksidanter i farse anbefales for å forlenge holdbarheten.
 
Teknologi og automatisk produksjon
For bits and pieces har Grøntvedt Pelagic AS gjennom prosjektet utviklet et nytt effektivt sorteringsbånd. En har lykkes med å sortere ut bitene i produksjonslinjen. I samarbeid med Baader Norge er det gjennomført en vellykket uttesting av farseproduksjon av buklist, spord, bits and pieces og filét med kvalitetsfeil og en har lykkes med automatisk utsortering av buklister fra filétmaskinen.

Det er en utfordring  å etablere en automatisk produksjonslinje for rensing av buklist. Foreløpige resultater med uttesting av teknologiske løsninger virker lovende, men det gjenstår fortsatt utviklingsarbeid for å lykkes. Automatisering er en forutsetning for lønnsom produksjon. To teknologiske løsninger er aktuelle. Rensing av buklist i fileteringsprosessen eller rensing i etterkant. Rensing av buklist i filétmaskinen er helt klart den beste løsningen, men også den mest utfordrende.
 
Nye anvendelsesområder er avdekket
Norske bedrifter og kundene i målmarkedene har testet ut 16 ulike anvendelsesområder for restråstoff av sild. Buklist er egnet til panering, farse, fritering, røking, marinering og hermetisering. Bits and pieces er egnet til panering, nuggets, farse, salater, steking og marinering.

Tilbakemeldingene viser at alle produktene anses å være av høy kvalitet og med god smak, og alle vurderes å ha potensiale som konsumprodukter. Positive egenskaper som trekkes frem er god kvalitet, høyt innhold av omega-3-fettsyrer, og forventninger om en lavere pris enn sildefilét. Motsatt trekkes bein i buklist og størrelsen på bits and pieces frem som negative egenskaper. Det uttrykkes også en viss bekymring knyttet til at produktene er ukjent i markedet og av den grunn kan være utfordrende å introdusere.
 
Veien videre
For å lykkes med introduksjon av restråstoff fra sild kreves en langsiktig strategi og målrettet markedsutvikling i samarbeid med kundene i markedet. For bits and pieces og farse er produksjonsteknologien nærmest løst, produktene er kjent og det er identifisert kunder som ønsker å kjøpe produktene. For buklist er utfordringen større, særlig med tanke på teknologiske utfordringer tilknyttet rensing. Erfaring tilsier at det kan ta tid å introdusere nye produkter. Eksempelvis tok det mange år før buklist av laks ble et kommersielt produkt. Gjennom målrettet produkt- og markedsutvikling er det mulig å tilstrebe en tilsvarende utvikling for buklist av sild. Det helsemessige aspektet ved inntak av sild bør fremheves i dette arbeidet. Få produkter kan vise til tilsvarende gunstige fettinnhold som sild, som blant annet kjennetegnes ved et høyt innhold av de viktige omega-3-fettsyrene EPA og DHA. Den økte  internasjonale oppmerksomheten å helse og sunn mat kan være en driver i markedsutviklingen. For å lykkes i kommersialiseringsprosessen for restråstoff fra NVG-sild er det viktig å løse flaskehalser og videreføre markedsutviklingen. Det tar lang tid å lykkes med nye produkter i et marked, hvor langsiktighet, oppmerksomhet og stor innsats er en nødvendighet.
 
Filetering av makrell i norsk pelagisk industri vektlegges i stadig større grad. Det kan være store synergier med å utnytte restråstoff fra makrell til konsum. Kundene som er identifisert i prosjektet har også uttrykt interesse for restråstoff fra makrell. Samme metodikk kan benyttes i et nytt FoU-prosjekt som særlig tar for seg produkt- og markedsmuligheter for buklist, farse og spord av makrell.
I 2011 er kvoten for norsk vårgytende sild (NVG) 988 000 tonn. I 2010 utgjorde NVG-sild over 40 % av totalkvoten av pelagisk fisk på norsk sokkel. I 2011 vil ca. 400 000 tonn NVG-sild fileteres. Av dette kvantumet utgjør restråstoff ca. 200 000 tonn. I dag benyttes mesteparten av restråstoffet fra pelagisk industri til mel og oljeproduksjon. Rognen utgjør 5 %, hode utgjør 10–18 %, mens ryggene utgjør 11–24 %. I tillegg til rogn og melke er det potensielt mulig å skille ut ulike fraksjoner som buklist, spor og filetavskjær fra fileteringsprosessen.

Prisen på NVG-sild har økt betraktelig de siste årene. Snittprisen på NVG-sild lå ifølge Norges Sildesalgslag på 4,13 kr/kg i januar i år. Dette er 84 % over snittprisen på samme tid i fjor. Marginene innenfor den pelagiske landindustrien blir som en følge av dette lavere, samtidig som prisene ut til markedet stiger. Det polske markedet for eksempel etterspør rimeligere konsumprodukt som alternativ til de mer tradisjonelle produktene rund fisk og filet.

Buklist er et viktig restråstoff i filetproduksjon. Buklisten består av en tynn trekantet “filetbit” med noen tynne bukbein, og utgjør 5–7 % av rundvekta på silda. Et annet interessant produkt er avskjær fra marinerte sildefileter. Bedriften Grøndtvedt Pelagic produserer biter av marinert sildefilet hvor biter med feil fasong sorteres bort, heretter kalt (“bits and pieces”). Bedriften har et råstoffgrunnlag på 400 tonn per år av dette filetavskjæret. Begge produktene går per i dag til fiskemel.

Møreforsking Marin har lang erfaring med anvendt produkt- og markedstesting. Instituttet har samarbeidet med flåteleddet og industrien innen råstoffkarakterisering, produktutvikling og markedstesting i innlandsmarkedet og i mange eksportmarkeder. Flere prosjekter har fokusert på utnyttelse av restråstoff til konsumprodukter. Det er gjennomført verdikjedeprosjekter og markedsundersøkelser for blant annet ulike dyphavsarter, skalldyr, reker, kamskjell, pelagisk fisk og hvitfisk. Markedsuttesting er utført i forskjellige segment både i innenlandsmarkedet og i eksportmarkedet.

Bedre ressursutnyttelse, forskning på restråstoff/biråstoff, kvalitet og produktutvikling er i samsvar med FHFs handlingsplan. Dette passer også overens med Møreforsking Marin sine strategier og satsingsfelt. 

Å oppnå lønnsom utnyttelse av buklist og “bits and pieces” fra NVG-sild til konsum.

Delmål
1. Å foreta kvalitetsvurdering av råstoff og kartlegging av mulige produktvarianter.
2. Å kartlegge produkt og markedspotensial i øst-europeiske og asiatiske markeder.
3. Å foreta markedsuttesting i de tre mest interessante markedsnisjene.

Norsk pelagisk industri har behov for å øke sine driftsmarginer. Bedre anvendelse av restråstoffet kan gi større verdiskapning og økte marginer. Få bedrifter har foreløpig fokusert på utnyttelse av restavskjær til konsumprodukter. Noen bedrifter har begynt å sortere ut rogn, og med riktig modningsgrad har dette nå blitt et kommersielt produkt i enkelte markeder. Om råstoffet behandles riktig kan ferskt og fryst avskjær være av god kvalitet som bør kunne anvendes til flere produkter. Det er en målsetning å oppnå høyere pris for restråvarer fra pelagisk fisk. Prosjektet omhandler bærekraft, bedre ressurs-utnyttelse og økt verdiskapning for pelagisk foredlingsindustri. Råstoffet har et større produkt- og verdipotensial enn næringen i dag greier å utnytte. Restavskjæret utgjør et stort volum. Derfor vil økt verdi på råstoffet ha stor betydning for lønnsomheten i bedriftene. Mange bedrifter fileterer sild, og hele filetindustrien kan dra nytte av prosjektet om en lykkes i produkt- og markedsarbeidet.

Pris for buklist er per i dag ca. 1 kr/kg, som er prisen for samfengt (usortert) restråstoff til sildemelproduksjon. Buklist utgjør minimum 5–7 % av rundvekten. Dette gir en teoretisk tilgang på ca. 20 000 tonn dersom alt blir tatt vare på, basert på 2011-kvoter. Dersom en for eksempel kan oppnå 4 kr/kg for buklist fryst i kartong, vil det gi en merinntekt på 60 mill. i året før emballering og innfrysingskostnader er trukket fra.

I eksportmarkedene er det mindre tilgang på villfanget fisk. Ut i fra både et miljømessig og økonomisk perspektiv er det en trend i tiden at en bør utnytte hele fisken.

Prosjektet er delt i fire arbeidspakker:

Arbeidspakke 1: Karakterisering av råstoff og kartlegging av mulige produktvarianter
I første fase av prosjektet innhentes tilgjengelig litteratur og informasjon om råstoffkarakterisering, kvalitet, og produktutvikling for restavskjær fra pelagisk fisk. FoU-arbeid er utført både nasjonalt og internasjonalt innenfor dette området, og forskningsoppsettet i uttestingen må baseres på resultat fra tidligere arbeid, anbefalinger og næringsaktørene sine erfaringer.

En vil etablere samarbeid med utstyrsleverandøren Baader Norge i uttestingen av farsemaskin til restråvarer. Baader har stilt en egnet maskin til disposisjon for dette arbeidet. Det vil bli utført holdbarhetsstudier med måling av kimtall (indikator på produktets mikrobiologiske kvalitet) for enkelte serier.

Aktivitet 1: Beskrivelse av produktene fra produksjonslinjen
• Størrelse, fasong, snittflate/kutting
• Vedheng av innmat, farge, buktæring
• Kjemisk karakterisering

Aktivitet 2: Holdbarhetsvurdering av ferskt og fryst råstoff
• Måling av oksidasjon og kimtall
• Sensorisk vurdering

Aktivitet 3: Uttesting av ulike produksjonsmetoder
Følgende produktvarianter kan være aktuelle:
• Naturell/farse
• Marinering
• Hermetisering
• Røyking

Aktivitet 4: Teknologi – følgende uttestinger kan være aktuelle
• Uttesting av farsemaskin for buklist og “bits and pieces”.
• Småskala uttesting av pin bone-maskin.

Metodikk
• Sensoriske målinger av kvalitet.
• Logging av temperatur i prosesslinja for å avklare forholdet   mellom kvalitet, tid og temperatur.
• Utbyttemålinger.
• Kjemisk analyse av fettinnhold, fettsyreprofil, kimtall og oksidasjonsparametere (TBARS og mikro peroksydtall).

Arbeidspakke 2: Markedskartlegging
I markedskartleggingen vil en først gå ut bredt og se på markedsmuligheter for produktene både i Øst-Europa og i Asia. For å få mest mulig resultat fra de ulike markedene vil en benytte Innovasjon Norge sine kontor og nettverk i de ulike landene. Innovasjon Norge vil bistå med oppfølging i følgende markedsgrupperinger:
1. Russland, Polen Tyskland, Ukraina og Kazakhstan
2. Andre østeuropeiske land: Ungarn, Tsjekkia, Romania, Bulgaria og Tyrkia
3. Asiatiske land: Korea, Kina og Japan

En vil starte markedsarbeidet med å kartlegge hva som skjer med avskjær og restråvarer av sild i de store sildeprodusentlandene som Tyskland, Russland og Ukraina. Det er viktig å få klarhet i hva restråstoffet i de ulike markedssegmentene anvendes til idag, hvilke produkter som finnes, og hvordan produktene konsumeres og omsettes. Under initieringsprosessen for prosjektet har flere polske bedrifter signalisert stor interesse for å delta i prosjektet. Flere har allerede sagt seg villige til å være med på uttestingen.

Gjennom markedskartleggingen skal en belyse følgende tema:
• Hvor mye NVG-sild importeres fra Norge?
• Hvilke produkter anvendes silden til?
• Hvor mange bedrifter bearbeider sild?
• Hvordan benyttes restråstoff av sild?
• Markedsbehov for produkter for buklister og filetavskjær.
• Telefonintervju med de 3–4 mest aktuelle bedriftene i hvert land.
• Informasjon om produktspesifikasjoner (størrelse, konsistens, fettinnhold, emballasje, sesong).
• Tollbarrierer og kvoter på marinerte produkter.

Det kan oppstå funn og resultat i det innledende markedsarbeidet som medfører at en vil omprioritere hvilke land som skal undersøkes i den innledende fasen.

For å oppnå best mulig resultat vil markedsarbeidet bli utført trinnvis. En vil sortere landene i ulike grupper og arbeide systematisk i hver gruppe før en går videre til neste geografiske gruppe. Denne metodikken velges for å gjennomføre markedskartleggingen og oppfølging av enkeltbedrifter fortløpende. Erfaring har vist at det er uheldig å vente for lenge med å følge opp enkeltbedrifter. Om prosessen tar for lang tid kan bedriftene miste interessen eller finne nye leverandører. De geografiske gruppene er delt inn etter ulike kategorier som viktig importland for NVG-sild, videreforedling, produktutvikling, kjøpekraft og tradisjon for sildekonsum. Landene i hver gruppe har likhetstrekk når det gjelder import, foredling og konsum av sild. At en deler opp markedsarbeidet trinnvis vil også gi synergier med at en høster erfaringer og resultat fra et geografisk område som en kan dra nytte av i de andre landene.

Eksporten er økende for norsk makrell i Kina. Foreløpig er den kinesiske sildeimporten forholdsvis lav. I Japan og Kina har en tradisjon for utnyttelse av restråstoff og har fokus på helsemessige egenskaper i sjømatproduktene. Stort innhold av omegarike fettsyrer i sild kan være et markedsfortrinn i disse markedssegmentene. I Kina og Japan skal en i tillegg til Innovasjon Norge (IN) sine kontorer samarbeide med bedrifter som har vært Møreforsking sine samarbeidspartnere i tidligere prosjekter. Utvalgte bedrifter i Kina og Japan er allerede kontaktet, og har meldt sin interesse for å delta i uttestingen. I utvelgelsen av respondenter vil en i tillegg inkludere eksisterende kunder til Fosnavaag Seafood AS og Grøntvedt Pelagic AS.

En vil samarbeide med IN sitt tverrgående Team Marine i Øst-Europa. INs kontor i Warszawa vil koordinere og lede markedsarbeidet i Øst-Europa. Gjennom samarbeidet med IN vil det bli organisert markedsreise/workshop mellom de norske bedriftene og aktuelle kunder i eksportmarkedet. Informasjon om eksisterende produkter/substitutter, prisnivå i ulike segment, aktuelle kunder og grossister, og potensielle inngangsbarrierer er eksempler på informasjon som er relevante å innhente i dette arbeidet. IN har et stort nettverk med aktuelle bedrifter i målmarkedene og vil være en viktig døråpner for å få innpass for disse produktene.

Det hadde vært en ideell situasjon om bedriftene i prosjektet kunne utvikle nye produktvarianter i samarbeid med utenlandske produsenter. Et slikt samarbeid ville medføre at produktutviklingen ville bli en del av markedstilpassingen. For å øke bedriftene sin markedsinformasjon vil en prøve å gjennomføre bedriftsbesøk i utvalgte markedsnisjer. Flere polske produsenter har allerede signalisert at de ønsker å teste ut produktet. For å få innsikt i hvilke produktkategorier og produktmuligheter restråstoffet har, er de viktig at bedriftene møtes for diskutere produkt- og samarbeidsmuligheter. Det er viktig at slike møter gjennomføres i en tidlig fase av prosjektgjennomføringen.

Aktivitet 1: Produktdataark
• Det vil bli utarbeidet produktark/markedsmateriell med bilder og informasjon om produktet/-ene. Materiellet skal benyttes aktivt i markedsarbeidet og vil bli oversatt til språkene i de viktigste markedene.

Aktivitet 2: Markedskartlegging
Bred markedskartlegging i mange marked for å avdekke potensialet for salg av buklist fra sild og “bits and pieces” fra filetbitproduksjon.

Aktivitet 3: Etablere samarbeid med bedrifter
• Intervju med videreforedlingsindustrien på hel sild i utvalgte marked.

Metodikk
• Intervjuguide for bedrifter
• Personlig intervju

Arbeidspakke 3: Uttesting av produktene i markedene
Som en oppfølging av markedskartleggingen i arbeidspakke 2 skal en gjennomføre markedstest i de tre mest interessante markedene fra markedskartleggingen.

Med bakgrunn i resultatene fra markedskartleggingen, samt bedriftene og Møreforsking sine nettverk og kontakter i markedet, vil en i fellesskap bestemme hvilke markeder/segmenter som bør prioriteres, samt hvilke produktvarianter (ferskt/fryst, marinert, emballering, størrelse) som skal testes ut i markedet. Det kan være aktuelt å sende prøver av både ferske, marinerte og fryste produkt. Vareprøver sendes til de aktuelle respondentene, sammen med spørreskjema. Det vil bli gjennomført spørreundersøkelse og oppfølgende intervju etter uttestingen, hvor en vil kartlegge interessen for produktene og hvilke kriterier som må tilfredsstilles for at aktørene vil inkludere produktene i sine porteføljer. Dette omfatter faktorer som produktkvalitet, emballasje, pris, sesong, markedspotensial og logistikkløsninger. Uttestingens omfang vil bestemmes blant annet på bakgrunn av hvilke segmenter og markeder som velges ut.

IN sitt kontor i Warszawa vil koordinere arbeidet i de utvalgte markedene, ha ansvaret for relasjonsbygging, kunnskapsoverføring og oppfølging og dialog med bedriftene som deltar i uttestingen. Møreforsking vil organisere de norske bedriftene sin produksjon og forsendelse av produktprøver og delta aktiv i uttestingen.

I arbeidet med å finne potensielle aktører for uttesting vil det være aktuelt å delta på ulike sjømatmesser, som blant annet European Seafood Exposition i Brüssel, Belgia, Polfish i Gdansk, Polen, og China Fisheries & Seafood Expo i Qingdao, Kina. En vil undersøke om det finnes andre aktuelle sjømatmesser i målmarkedene. Direkte kontakt med aktørene, hvor en kan formidle informasjon om prosjektet, anses å være en formålstjenlig kanal for å finne nye kunder og respondenter.

Aktivitet 1: Produksjon av produktprøver av buklist og “bits and pieces”

Aktivitet 2: Markedstest
• Uttesting av produktene i de 3 mest lovende markedene.

Metodikk
• Spørreundersøkelse i forbindelse med uttestingen
• Personlig intervju med respondenter

Arbeidspakke 4: Implementering i bedriftene
Dersom en oppnår positive resultater i produkt- og markedsutviklingen skal disse implementeres i bedriftene. Viktige oppgaver er å bidra med etablering av forretningssamarbeid med aktuelle kunder i testmarkedene. Hjelp til etableringen av kommersiell og lønnsom produksjon/omsetning av produktene vil stå sentralt. IN har allerede gitt positive signal om det kan være aktuelt å finansiere implementeringsarbeidet gjennom et Marint verdiskapingsprogram (MVP)-prosjekt.

Organisering
Prosjektet består av følgende samarbeidspartnere:

Fosnavaag Seafood AS
Runar Støylen er prosjektansvarlig. Selskapet er ansvarlig for produktprøvene som skal sendes ut av buklister, herunder produksjon, emballering og transport/leveranse.

Grøndtvedt Pelagic AS
Ole Andre Nilsen er ansvarlig. Selskapet er ansvarlig for produktprøvene som skal sendes ut av “bits and pieces”, herunder produksjon, emballering og transport/leveranse.

Innovasjon Norge (IN)
Aleksandra Buczkowska i Warszawa er ansvarlig for å koordinere INs markedsarbeid i prosjektet. INs utekontor i mange land vil bli involvert i uttestingen.

SINTEF Fiskeri og havbruk
Stein Ove Østvik er prosjektansvarlig for FHF-prosjektet “Teknologi for fraksjonert uttak og sortering av restråstoff fra sild: Fase 1” (FHF-900691). En vil koordinere arbeidet i de to restråstoffprosjektene og ha felles styringsgruppe for prosjektene.

Møreforsking Marin
Margareth Kjerstad er prosjektansvarlig ved Møreforsking Marin. Wenche Emblem Larssen, Grete Hansen Aas og Bjørn Tore Nystrand vil delta aktivt i gjennomføringen. Møreforsking Marin er ansvarlig for gjennomføringen av prosjektet, inkludert utarbeidelse av spørreskjema/intervjuguide, opplegg for uttesting, databehandling samt oppfølging av sentrale respondenter/grossister. I tillegg legges ansvaret for rapportering til institusjonen. Møreforsking Marin vil også koordinere arbeidet med IN.

Det legges vekt på god, tett og jevnlig koordinering mellom dette prosjektet og teknologiprosjektet “Teknologi for fraksjonert uttak og sortering av restråstoff fra sild: Fase 1”. For å oppnå best mulig resultat og synergieffekter er det viktig å koordinere arbeidet i disse to prosjektene, spesielt arbeidet med råstoffkarakterisering.

En ser for seg at Møreforsking Marin vil delta i forsøkene i sorteringsprosjektet. Prosjektleder av “teknologiprosjektet” vil få løpende informasjon om markedets sine produktspesifikasjoner for produktene. Kostnadene for vårt arbeid i forsøkene vil bli dekket utelukkende gjennom prosjektet Møreforsking leder.

Bedriften Nergård Bø, har sagt seg villig til å stille sitt anlegg til disposisjon for uttesting og utprøving i “teknologiprosjektet”. Forsøkene med karakterisering av råstoff i arbeidspakke 1 kan gjennomføres helt eller delvis i denne bedriften. Alternative løsninger er at dette arbeidet blir gjennomført hos Grøndtvedt Pelagic eller Fosnavaag Seafood. Bedriftene vil i felleskap bestemme hvor de enkelte forsøkene skal gjennomføres.

Man tar sikte på å spre informasjon til hele den pelagiske næringen. Samarbeid med FHF sikrer en større informasjonsformidling av resultater. Informasjon fra prosjektet og resultatet fra arbeidet vil bli presentert i populærvitenskapelige artikler både på FHF og Møreforsking sine nettsider og i media. Prosjektet vil også bli presentert i foredrag i FHF-samlinger i pelagisk faggruppe.

For å ivareta nytteeffekten til hele den pelagiske industrien er det viktig å spre informasjon til hele næringen. En ønsker å utarbeide strategier for dette arbeidet i samarbeid med pelagisk faggruppe. 

keyboard_arrow_up